Rollespillerne (og andre lengre historier)

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Re: Rollespillerne

Innlegg Olivia Knopp » 06 Jan 2009 20:38

Nå skriver du mer. NU
Brukerens avatar
Olivia Knopp
Professor Slurs yndling
 
Innlegg: 1428
Registrert: 14 Des 2008 13:40
Bosted: Ødefjellene.


Re: Rollespillerne

Innlegg Twiggy Watcliff » 07 Jan 2009 13:20

Njååå... Greit.

Klokka var seks på seks da jeg hylte og satte meg opp i sengen. Jeg hadde drømt en helt forferdelig drøm, som kveilet rundt i hodet på meg mens jeg tasset inn i på badet og fylte i badekaret. Det var to timer til skolen skulle begynne, så jeg hadde tid på meg. Jeg lagde meg toast mens badekaret ble fylt, og spiste i badekaret. Nå skjønner nok ikke dere hva det var som var så fælt med drømmen min, så jeg skal forklare:
Faren min jobber som sjef på en oljerigg, som gjør at han av og til må være borte i en måned i strekk. Normalt går det helt bra, for jeg bor hos bestemoren min når han er borte, men slik er det ikke nå lenger, siden hun har flyttet over hele landet for å bo på gamlehjem, etter som distriktet ikke hadde noen. Dermed sitter jeg alene hjemme. Det jeg drømte, var at jeg fikk telefon fra gamlehjemmet som beklaget at Bestemor hadde dødd nylig. Like etter at jeg hadde lagt på og plukket opp telefonen igjen for å gråte til pappa om det, ringte det igjen, og nå var det oljeriggen som fortalte at pappa hadde omkommet i en teknisk ulykke. Da våknet jeg, og så vet dere resten. Etter som drømmen var horribelt virkelig, bestemte jeg meg for å ringe begge to på ettermiddagen. Da en halvtime i badekaret hadde gått, gikk jeg ut på gulvhåndkleet, tørket meg og ordnet håret kjapt, før jeg gikk ut på kjøkkenet og ordnet med oppvaskmaskinen. Jeg satte på klesvasken også, så kunne jeg bli ferdig med den i løpet av dagen. Klokka var nå sju, og jeg hadde en halvtime på meg til jeg skulle gå. Istedenfor å sette meg ned ved dataen eller TV-en, som hvilken som helst annen ungdom ville gjort, satte jeg meg ned og plukket opp den store boken jeg hadde lånt fra Janowice. ”Arn – Veien til Jerusalem”. ”Tempelridderen” hadde visstnok vært andre bok i serien, og hele Rollespillklubben var viktige på at hvis det var en bestemt rekkefølge på en bokserie, skulle den leses etter den bestemte rekkefølgen. Allerede etter de første sidene var jeg hekta, og jeg holdt på å glemme tiden. Jeg dro boken med meg på skolen, og leste i hvert eneste friminutt og i hver fritime. Da jeg troppet opp i grupperommet med ”Arn – Veien til Jerusalem” under armen, begynte alle å smile. Jeg viftet forsiktig med den. ”Dere venter vel på meg, eller hva?” De fortalte at de skulle lese Broen til Terabithia mens jeg leste Arn, så jeg fikk et forsprang. Lunsjen bestod i dag av asiatisk mat. Jeg smakte på en Curry-rett Adrian hadde laget, og selv om den var sterk, var den herlig. Det var nudelwok der også, og jeg smakte til og med på sushi! Etter at vi hadde spist, gliste Thaddius bredt og sa at han gjerne ville fortelle oss noe spennende. ”Jo, altså,” begynte han. ”Det skal være stor rollespillsamling to distrikter unna, og jeg tenkte kanskje at vi kunne melde oss på? Det foregår neste helg. De kårer til og med hvem som spiller rollen sin best!” Jeg fortalte at jeg ikke kunne være med hvis det kostet mye, men Thaddius strålte og sa at det faktisk ikke kostet noe. Han sa at vi kunne bo gratis på hytta hans, siden den var like i nærheten av Rollespillsamlingen, og jeg og Warwick gikk helt fra konseptene. ”Så vi slipper å betale, noen av oss?” Warwick smilte stort og strålende til Thaddius, som nikket og lo.
”Man skal ikke måtte betale for å ha det gøy.” Adrian lente seg frem over bordet.
”Ja, men da sier vi det? Neste helg reiser vi til rollespillsamling og møter andre ungdommer som har samme hobby som oss!” Seks stemmer brølte ”JA!”. Jeg smilte for meg selv… Og kjente tårene presse på da jeg plutselig husket drømmen min. Den hadde gnaget i bakhodet hele dagen, og nå når jeg tenkte over at jeg skulle vekk fra huset og ikke komme hjem til pappa som brente maten i et forsøk på å overraske meg med et eller annet, forsterket det frykten for at han skulle dø. Jeg reiste meg og mumlet på utpust at jeg skulle på do, men de skjønte at det var noe galt, for da jeg hadde grått fra meg og fått vekk rennende sminke, stod Jack utenfor jentetoalettet. ”Er det noe galt?” Han hørtes oppriktig bekymret ut, så jeg fortalte ham sannheten. Han lyttet tålmodig og klappet meg klumsete, men allikevel trøstende på skulderen da jeg var ferdig. ”Det er forståelig at du er bekymret. Bekymringer forstørres alltid når man er alene… Har du ingen slektninger i nærheten du kan bo hos, eller som kan komme og passe på deg?” Jeg ristet på hodet og fortalte at jeg bare hadde slektninger som bodde milevis unna. Han stirret fraværende ut i luften og nikket sakte. ”Vi kjenner hverandre jo ikke så utrolig godt, men…” Han nølte og så usikkert på meg. ”Tåler du ti år gamle jenter og nitten år gamle gutter?”
”Når jeg kan holde ut med deg, kan jeg vel holde ut hva som helst,” flirte jeg, selv om jeg egentlig ikke syntes det var noe gøy. Han lo en kort latter og nikket så den røde flosshatten vippet lett. ”Kanskje du kan bo hos meg av og til, når du føler for det?” Jeg stirret på gutten foran meg og lurte på hva i alle dager det var han tilbød meg. Ville han virkelig tillate at jeg bodde med ham, i hans store riking-hus? Jeg åpnet og lukket munnen, som en fisk på land. ”Er du sikker på at foreldrene dine godtar det?” Spurte jeg i fistel. Stemmen min hørtes ut som en tegneseriefigur i loppestørrelse. Jack nikket.
”Mamma elsker å være Florence Nightingale. Hun vil sikkert elske å ha deg i huset. Pappa blir veldig ertete og kommer til å anta at vi er kjærester, men bare smil og vink og drit i alt, sånn som presidenten.” Jeg så på ham med et lite, skjevt smil.
”Hvis du er sikker, så. Men jeg må hjem å pakke, i hvertfall.”
”Kanskje jeg kan være med?” Jack rødmet lett og snurret på flosshatten som han hadde tatt av. ”Jeg vil gjerne se hvordan du bor, og så kan jeg ringe Jeff når du er ferdig med å pakke, så kan han hente oss?” Jeg spurte hvem Jeff var, naturlig vis. Og holdt på å skrike og svime av da han sa at Jeff var sjåføren deres, og de hadde bare en bil; en Limousin. Siden vi var like utenfor det, bestemte jeg meg for å tusle innom supermarkedet med Jack, så han fikk se at ikke alle kunne importere direkte fra andre land, men måtte få det via butikken. Han hadde visst vært på supermarkedet mange ganger, så han var ikke imponert. ”Du skal jo ikke være hjemme, så hva er vitsen med å handle…?” Han lot spørsmålet henge i luften da jeg kjøpte en liten sjokolade og en pakke orbit tyggegummi. ”Så det er bare for godteri, altså…” Jeg nikket og gliste til ham.
”Du må huske at vi ungdommer som ikke har alt, ikke har alt, så enkelte gleder må man ha i livet.” Jeg kastet halve sjokoladen til ham og begynte å spise av min egen halvdel. Han stirret på den, før han tok en bit. Og en til, og en til. Så nikket han som om han nettopp hadde godkjent noe, smilte og spurte om vi skulle gå. Jeg fant ut at han ikke hadde gått til skolen mer en fire ganger dette året, hvilket sjokkerte meg. ”Jeg foretrekker egentlig å gå, faktisk,” smilte han og kikket på de virvlende snøflakene. ”Da har jeg lenger tid på meg til å oppfatte omgivelsene.” Jeg smilte litt, for det var en typisk ting å si for en som Jack. Han som alltid var behersket og anstendig (bortsett fra når han ved et uhell kom borti brystene til folk), rolig og sikker på seg selv. Jeg sendte ham et lite sideblikk og oppdaget at han så på meg også. Det var temmelig pinlig, egentlig, men samtidig føltes det fint. Jeg visste ikke hva som gikk av meg, men jeg fikk nesten lyst til å ta hånden hans. Kanskje jeg var litt forelsket? Det snødde tett nå, og mange snøkrystaller installerte seg i håret mitt. Plutselig forsvant beina under Jack ved siden av meg, han falt bakover og landet hardt på isen snøen hadde skjult. ”Au,” brølte han. ”Noe så pinlig!”
”Nå vet du hvordan jeg har det nesten hver dag,” lo jeg og tok hånden hans for å hjelpe ham opp. Vi ble stående litt og se på isen, før vi brøt ut i latter begge to. Da vi hadde roet oss, ble vi stående og humre stille. Jeg skvatt til da Jack strøk luggen min vekk fra ansiktet. ”Du har fått krøller!” Han så oppriktig overrasket ut, og det plaget meg.
”Ja, har du aldri sett det før? Jeg vet jeg ser dum ut.”
”Jeg syns krøller er søte, jeg,” sa han bestemt og skled to meter bakover da jeg dyttet til ham. Jeg begynte å løpe, for jeg visste hvor isen var og hvordan jeg kunne unngå den. Jack ble hengende etter. Han stod og spant på isen en stund før han kom seg av, og begynte å skli og snuble for å ta meg igjen. ”Vent da, Will,” ropte han. ”Glem krøllene, jeg vet jo ikke hvor vi skal hen!” Jeg stoppet opp og ventet til han nådde meg igjen. Han så ut som en snømann, med flosshatten på snei. ”Er det langt igjen? Jeg fryser.” Jeg svingte inn porten til huset mitt, som vi hadde stått utenfor i tre minutter allerede, og han stønnet og trasket etter meg. Jeg fant nøkkelen min i innerlomma på skoleblazeren og låste oss inn. Det første jeg gjorde, var å fyre opp i peisen, før jeg gikk mot badet for å hente et håndkle til håret mitt. ”Trenger du et håndkle, eller greier du deg uten?” Jack, som hadde satt seg ved kjøkkenbordet, smilte og sa at han ikke trengte. Da jeg kom tilbake med håret surret inn i et håndkle, begynte han å le. ”Konvertert til Islam, eller?” Jeg lo litt selv også. Men det var jo bare menn som gikk med turban, og det sa jeg. Han nikket og sa jeg hadde et poeng. ”Jeg går ut i fra at du bare tørker håret.” Etter en liten stund hadde jeg pakket for helga, og limousinen tutet utenfor. Den var LEKKER. Jeg fikk hjelp av sjåføren, en kjekkas i de fem siste tjueåra til å lempe bagen min inn i den, og Jack spøkte (tror jeg) og bukket i det han åpnet bildøra for meg. Jeg satte meg inn og stirret på det lyse, behagelige setetrekket. Jeg var i en limousin, og det tok meg alle de ti minuttene vi satt i den, å forstå at det ikke var en drøm. For da jeg trådte ut på gårdsplassen foran Jacks hjem…
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne

Innlegg Olivia Knopp » 07 Jan 2009 17:23

Jeg lurer på om de blir kjærester :]
Brukerens avatar
Olivia Knopp
Professor Slurs yndling
 
Innlegg: 1428
Registrert: 14 Des 2008 13:40
Bosted: Ødefjellene.


Re: Rollespillerne

Innlegg Isabel Hunter » 07 Jan 2009 19:29

Jeg elsker skrivemåten din.
Dette kapittelet viser virkelig fram evnene dine, og du har mange flotte formuleringer, som bare er så perfekte for karakteren. <3
Du er kjempeflink å skrive i jeg-form, og. Det er ikke alle som klarer å fikse det så bra. ^^
Jeg lengter bare etter mer, hver eneste gang jeg leser et kapittel av dine fantastiske historier. :D
Bilde Bilde
Brukerens avatar
Isabel Hunter
Galtvortskolens beste medlem
 
Innlegg: 5648
Registrert: 15 Des 2008 17:46
Bosted: Kingston upon Thames, London, United Kingdom.


Re: Rollespillerne

Innlegg Ainareiel Francesca » 07 Jan 2009 19:30

"bare smil og vink og drit i alt, sånn som presidenten." Hihihi.

JEG VIL HØRE ÅSSEN HUSET HANS ER!!!
Brukerens avatar
Ainareiel Francesca
Fnattbussen
 
Innlegg: 2971
Registrert: 15 Des 2008 23:25
Bosted: Under senga di.


Re: Rollespillerne

Innlegg Lysandra Tonks » 08 Jan 2009 01:21

Jeg har ikke lest noe før nå, men det er egentlig bare bra:D Nå fikk jeg jo alle de første avsnittene på en gang:D (Selv om jeg skulle lagt meg for en halvtime siden:P)

Skynd deg med neste da!:)
Brukerens avatar
Lysandra Tonks
Psykoblokk
 
Innlegg: 1274
Registrert: 14 Des 2008 13:37
Bosted: Colorado, USA


Re: Rollespillerne

Innlegg Nathalie Moonlight » 08 Jan 2009 02:50

Twiggy, du er så flink til å skrive! :D Jeg gleder meg til neste del! ^^
Brukerens avatar
Nathalie Moonlight
Fjerdeklasse trollmann/heks
 
Innlegg: 59
Registrert: 14 Des 2008 16:29
Bosted: Fortiden


Re: Rollespillerne

Innlegg Twiggy Watcliff » 09 Jan 2009 10:02

Det første jeg la merke til, var størrelsen. Greit, greit, det var en villa. Men den var på størrelse med et kloster. Det andre jeg la merke til, var den lille jenta som kom spurtende ut døra. Håret hennes var kort og svart, sånn som Jack sitt, hun hadde gul lue og jakke, og svarte boblebukser. Hun stoppet foran Jack og stirret på meg. ”Jack, hvem er hun, hun var pen, er det kjæresten din, skal hun være her lenge, hvor er hun fra, hva heter hun?” Ordene ramlet ut av munnen på henne, og jeg begynte å lure på hvor lenge ungen kunne snakke uten å måtte trekke pusten. Jack så unnskyldende på meg før han henvendte seg til jenta. ”Ches, hun er bare en venn.” Hun så mysende på meg, før ansiktet sprakk opp i et stort, strålende smil. ”Ja, men hun er pen for det! Jeg heter Chesca Marie, men du kan bare kalle meg for Ches, for det gjør alle andre, hva heter du?”
”Will,” sa jeg og smilte. Chesca rynket på nesen og snudde seg mot broren, og da hun åpnet munnen, stoppet han henne fort. Setningen druknet i ”mmfh, mmffmmmh mmmff!” Jack bøyde seg ned til henne og la hånden på skulderen hennes. ”Ches, kan ikke du gå inn å spørre mamma om du kan få… Noe?” Chesca ristet bestemt på hodet og sa at hun skulle være ute å leke, fordi det var så mye snø, og så spurte hun om jeg ville være med henne. Jeff bukket ut av bilen og løftet henne opp i lufta. Han virket som en perfekt pappatype, ettersom Chesca øyeblikkelig begynte å le som en gærning. ”Du, ditt lille rumpetroll, nå må du la turtelduene være i fred. Jeg kan være med deg å leke, men jeg skal bare parkere bilen først!” Chesca fniste at hun ikke var et rumpetroll, men hun spurte meg ikke om jeg ville være med å leke mer. Jeff plasserte henne på de brede skuldrene sine, løp en runde rundt bilen, tok henne ned og satte seg inn i førersetet. ”Jeg kommer snart, bøllefrø.” Jack sukket da Chesca satte etter bilen og hoiet og lo. Jeg begynte å le.
”Hun var jo bare helskjønn,” sa jeg og tok opp bagen min. Han snøftet, men jeg kunne se at han var enig med meg. I hvertfall litt. Det er klart, jeg forstod at en hyperaktiv jentunge som henne kunne være slitsom til tider, men jeg kunne bare ikke forstå når folk klaget på søsken! Jeg hadde vært enebarn og ensom hele livet, så de ante jo ikke hva jeg hadde gått glipp av. Ingen småsøsken å passe på. Ingen storesøsken som kunne passe på meg. Jack hjalp meg med bagen opp trappen til den store inngangsdøra. ”Huset” hans, var et av de mest velstående villaene i hele byen, som hadde stått der i om lag hundre år. Han åpnet døren og ropte til alle og en hver som måtte befinne seg der inne at han var hjemme. Moren hans stakk hodet ut fra stua, og da hun så meg, virket det nesten som om hun ble oppgitt. ”Velkommen. Er du her for å møte Derek?” Jeg så fra henne til Jack og tilbake, mens hun så fra meg til bagen og opp trappen. Jack ristet fort på hodet. ”Nei, hun er ikke her for å møte Derek, hun er med meg.” Da fikk pipa en annen lyd. Moren gispet og ble nesten like hyperaktiv som Chesca. Hun lo og ønsket meg velkommen et par hundre ganger, før hun ba meg om å komme ordentlig inn. Hun tok jakka mi og hang den vekk og klappet og lo om hverandre, mens jeg stod der og smilte som en barbie og ikke skjønte noen ting. Jack var mørkerød i fjeset. ”Mamma, ro ned.” Men mamma Everlith hørte ikke på sønnen sin. Hun begynte å legge ut om at jeg måtte være den første jenta Jack hadde tatt med meg hjem. Jeg må innrømme at det var pinlig. ”Nei, huff. Jeg glemte jo Janowice, hun har jo vært her før, men da var det liksom hele bokklubben deres som var samlet. Du er den første jenta han tar med seg hjem alene. Er du også med i klubben deres?” Jeg nikket sakte, og snudde meg da noen dundret ned trappa. Personen var høy, veldig lik på Jack, med olabukser, vått hår, og t-skjorte borte vekk. Han rufset seg i håret med et håndkle og så fra moren til Jack til meg og gliste. ”Så du fant deg en dame til slutt, lillebror?” Jack var nå blitt blek, og så ikke ut som om han greide å si noe. Han var merkelig, normalt ville ikke sekstenåringer være sånn. Jeg tok derfor ordet. ”Nei, jeg er ikke dama hans. Hyggelig å møte deg, jeg heter Will.” Han senket håndkleet og nikket til meg. ”Og du heter Derek. Ikke sant?” Moren til Jack klappet meg på skulderen og sa at hun først hadde trodd jeg var kommet for å besøke Derek. Jack gjemte øynene bak den ene hånden da broren sa at det ville vært slemt å ta fra ham dama hans nå som han endelig hadde fått en. Jeg smilte sukkersøtt til spøkelset jeg kom hit med da moren hans forsvant ut i stua, hvor hun holdt på med Yoga. ”Vis meg rommet ditt, da vel!” Han senket hånden så vidt og tittet på meg over den, men tok hintet og nikket.
”OK, hva skal vi gjøre der?”
”Nei, vet ikke jeg, hva vil du?” Svarte jeg forførerisk mens vi tuslet opp trappen. Derek utstøtte merkelige grynt, jeg tror han prøvde å kvele en latter. Jack himlet med øynene og viste meg inn i et digert, DIGERT rom. Alt var stort. Jeg er sikker på at det ville vært plass til to sumobrytere i sengen hans, widescreen-TV-en på veggen så ut som et kinolerret, han hadde surroundanlegg og en svær PC. Bokhylla hans var et monster, full av spennende utseende bøker, klesskapet hans minte meg om det i den første Narniafilmen, og jeg fikk lyst til å krype inn for å sjekke om det ikke var en annen verden der inne. Han satte seg ned i en herlig utseende sofa og lot blikket gli over soverommet sitt. Jeg dumpet ned ved siden av ham. ”Ekko…” Sa jeg med halvåpen munn, og jeg er sikker på at jeg kunne høre stemmen min herme hviskende etter meg. ”Det må være grusomt å dele dette rommet med en som snorker!”
Jack begynte å le høyt og sa seg enig i det. Han reiste seg plutselig og satte kursen for døren.
”Vil du se rommet du skal få?” Jeg spratt opp fra sofaen som om jeg hadde satt meg i et glødende leirbål, og nikket febrilsk. Han stakk hodet ut døren og så seg om i gangen, nesten som om han ventet at noen skulle komme dundrende gjennom den temmelig snart, og der hadde han rett. Plutselig kom Chesca dundrende forbi med en diger bukse under armen mens hun hylte av latter, og etter henne kom Derek løpende med et forbannet uttrykk. ”Faens drittunge,” mumlet han og smatt inn på rommet ved siden av. Man trenger ikke være et geni for å vite at det var han som hadde fått frastjålet buksene sine, og man trenger heller ikke være Einsteins etterkommer for å vite at jeg hadde fått med meg akkurat det. Jeg krøket meg sammen i stum latter mens Jack gned seg i pannen. ”Beklager det der,” mumlet han og sperret øynene spørrende opp da han så hvordan jeg så ut. Jeg er fjorten, hva forventet han? At jeg skulle snurpe sammen munnen og bjeffe ”huff, ungdom i dag”? Jeg skjønte at Chesca hadde ADHD før han sa det, for det var ikke vanskelig å finne ut det heller. Vi tuslet gjennom den overraskende lange gangen, og helt i enden av den, sa Jack at rommet mitt var. Da han åpnet døren inn dit, gispet jeg. Det meste var grønt. Gardinene var grønne og hvite med beige og brune mønstre på, sengetøyet tilsvarte gardinene, det var varmt, grønt teppegulv, sengen var stor og mørkebrun, og det var til og med en dør bortest i rommet som førte ut på en balkong, og en annen som førte inn til det deiligste badet jeg har sett noen gang. Alt der inne, var i en beroligende, kremgul farge, og badekaret var SVÆRT! Jeg ble enig med meg selv om at dette kom til å bli en fin helg.
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne

Innlegg Olivia Knopp » 09 Jan 2009 16:52

Jizez.
Hver eneste del kommer alt for sjelden og blir lest alt for fort.
Anyways, så liker jeg huset hans :] Fine beskrivelser og blahblah. Du vet hva jeg snakker om.
Brukerens avatar
Olivia Knopp
Professor Slurs yndling
 
Innlegg: 1428
Registrert: 14 Des 2008 13:40
Bosted: Ødefjellene.


Re: Rollespillerne

Innlegg Ainareiel Francesca » 09 Jan 2009 17:55

Jeg satt og lo meg i hjel. : D Men de skal ikke del rom? : (
Brukerens avatar
Ainareiel Francesca
Fnattbussen
 
Innlegg: 2971
Registrert: 15 Des 2008 23:25
Bosted: Under senga di.



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 26 gjester

cron