Rollespillerne (og andre lengre historier)

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Re: Rollespillerne

Innlegg Ainareiel Francesca » 21 Des 2008 23:50

I WANTS MOAR. Det er jo dritdigg og original og morsom historie, selv om det ikke er ekte vampyrer : D
Brukerens avatar
Ainareiel Francesca
Fnattbussen
 
Innlegg: 2971
Registrert: 15 Des 2008 23:25
Bosted: Under senga di.


Re: Rollespillerne

Innlegg Twiggy Watcliff » 22 Des 2008 17:05

Jeg danset inn på kjøkkenet mens jeg sang høyt. ”Ikke no’ er søtt med meg, nei, for ikke no’ er søtt med meg!” Og bråstanset da jeg fant lappen fra pappa. Jeg plukket den opp og stirret på hatefullt på den.
Hei, jenta mi. Jeg måtte reise med jobben, og det er jeg grusomt lei meg for. Du må nok være alene i noen uker, eller i bestefall finne noen du kan sove over hos, og feire jul med. Jeg sender penger når du skulle trenge det, og kommer til å ringe hver dag. Jeg er så lei meg, men nå som jeg er blitt sjef og har sjanse til å tjene en slant eller to, er jeg nødt til være borte. Jeg skal kjøpe masse gaver til deg, vennen min, og jeg er fryktelig lei meg. Dette kommer til å være den verste julen noen gang for min del. Jeg kommer hjem om maksimum en måned. Jeg er glad i deg, Will. Kjempeglad i deg. Klem fra pappa.
PS: Ikke noen gutter mens jeg er borte!
Jeg måtte lese det flere ganger. Dere skjønner, moren min stakk av da jeg var fire, fordi hun var blitt forelsket i en annen fyr. Pappa gikk med på skillsmisse så lenge han fikk beholde meg, og slik ble det. Jeg var utrolig sterkt knyttet til faren min, og tanken på å feire jul uten ham var uutholdelig. Jeg gråt mye den dagen, men jeg forstod jo at han måtte følge med jobben. Ellers ville jeg til slutt ikke ha noen økonomisk bakgrunn i det hele tatt. Pappa kunne jeg tilgi, men jobben hans… Åh, jeg hatet den nye jobben hans. Jeg sank sammen ved bordet og la hodet i hendene. Jeg ble nødt til å feire jul alene. Jeg var så depressiv at jeg rotet frem julepynten selv om det var tidlig desember og begynte å pynte. Jeg snufset og hulket om hverandre mens jeg hang opp julestjernene og de fine, røde gardinene pappa hadde vasket. Jeg overpyntet ikke, langt i fra. Jeg likte ikke for mye pynt, for det begravde liksom stemningen. Som gud gjorde på den sjette dagen han skapte verden, betraktet jeg verket mitt. Ikke verst, faktisk. Jeg sukket dypt og gikk ut i gangen for å kle på meg. Jeg tok med noen penger for å handle litt, åpnet døren og gikk ut. Jeg husket å låse etter meg også. Da jeg var kommet hundre meter vekk fra huset mitt, kom jeg på at jeg fremdeles hadde skoleuniform på meg, men gav blaffen. Det hadde ikke noe å si nå. Snøen dalte ned fra de grå, tunge vinterskyene og landet på nesen min hvor de smeltet og rant ned sammen med noen etternølende tårer. Jeg svingte gjennom julegaten, tuslet mot det store kjøpesenteret og håpet for guds skyld at jeg ikke kom til å møte noen jeg kjente. Mascaraen min hadde fulgt med tårene og tegnet svarte streker langs nesen. Jeg gned meg i ansiktet for å få vekk det tydeligste, før jeg tuslet inn i varmen og lyset, og alle stemmene som skravlet i munnen på hverandre. ”Vi skal ikke kjøpe den,” eller ”også jeg bare… Også han bare…” eller ”skal vi spise nå, mamma?” Jeg hadde ikke noen mamma i nærheten, og ikke ville jeg ha henne her heller. Pappa var borte vekk gjennom hele jula, og kom ikke tilbake før ut på nyåret. Han fikk sikkert Jonathan, en gammel venn av ham til å stikke bortom i ny og ne og sjekke om det gikk bra, men Jonathan hadde en flust med unger han måtte ha kustus på, så jeg kunne nok ikke bo hos ham heller. Jeg visste jeg kunne greie å komme meg på skolen alene, men det ville bli så ensomt ved frokosten og middagen og sånne ting. Jeg styrte inn i en butikk hvor jeg så en pen kjole, men våknet fra transen da jeg så prisen på den. Var det mulig å måtte betale flere tusen dollar for en kjole?! Da oppdaget jeg at jeg hadde styrt inn i en designerbutikk, og var raskt på vei ut igjen… Men i det jeg skulle til å gå ut gjennom døråpningen, var det noen som grep hånden min. Jeg skvatt, snudde meg fort, og ble stående å blunke dumt da jeg oppdaget hvem det var. Og da jeg først åpnet munnen, var stemmen min høyere enn normalt.
”Janowice?” Hun nikket og smilte, men jenta som stod foran meg, var slett ikke den Janowice jeg hadde vendt meg til. Hun hadde det brune håret oppsatt i en utrolig fancy frisyre, sminken hennes var ikke så mørk som til heksekostymet, og hun hadde dongeriskjørt som nådde henne til knærne, fargerike strømper og en stor svart T-skjorte med en regnbue på og påskriften Color kid. ”Hva gjør du her?”
”Jeg jobber her,” sa hun fornøyd. ”Moren min eier butikken, skjønner du. Hun samarbeider med noen andre designere, og for at jeg skal kunne ta over businessen en vakker dag, vender jeg meg til å stå i kassa. Jeg elsker det!” Jeg smilte overrasket, mens forvirringen rev og slet i hver sin hjernehalvdel. Janowice? Jobbe? Det trengte hun vel ikke? Men så tenkte jeg at det sikkert var for å kunne leve litte grann normalt, få en fornemmelse av hvordan ordinære ungdommer lever, liksom. Men ordinære ungdommer jobber vel ikke på designbutikken til moren sin, så det virket ikke helt logisk det heller. En høy dame (høyden var vel takket være de halvmeterlange skohælene), kom mot oss, og jeg skjønte straks at hun var Janowices mor. De var nesten helt like! Damen stoppet og betraktet meg med et skjevt smil, før hun begynte å snakke. Selv stemmen hennes var en litt mer voksen utgave av Janowice sin stemme. ”Er dette en av vennene dine, jenta mi?” Janowice smilte og nikket.
”Hun er ny i klubben jeg er med i på skolen.” Moren lo en trillende latter og sa at det var bra de omsider hadde fått en ny jente inn i gjengen.
”Janowice blir av og til litt utenfor guttehumoren, vet du,” smilte hun, og jeg ble nesten blendet av de hvite tennene hennes. ”Så nå kan jo dere to rotte dere litt sammen av og til.” Vi lo alle tre, fordi jeg skjønte meg godt på Janowice og guttehumoren hun ikke kunne ta del i. Men plutselig trakk moren hennes henne bort og begynte å hviske med henne, og begge to sendte stjålne blikk bort på meg. Jeg forstod ingenting, noe jeg burde ha vendt meg til i løpet av den dagen. Da de var ferdige, ropte moren på noen andre, Aisata, Melanie og Trisha, som kom løpende ut av bakrommet. Hun hvisket litt med dem også, og pekte diskret på meg. Den litt mørkhudede damen som visstnok var Aisata, hvinte og klappet i hendene. Trisha smilte bredt, og hun som het Melanie blunket. Da de var ferdig med den lille samtalen jeg var utestengt fra, rettet de seg opp, og moren til Janowice la hånden på skulderen min. ”Du har ikke noe tidsfordriv på kveldene, fritidsaktiviteter eller noe sånt?” Jeg ristet på hodet, ekstremt desorientert. De fire damene og Janowice smilte bredt, og Janowices mor fortsatte. ”For du er akkurat den modellen vi ser etter til den nyeste kolleksjonen vår, så vi kunne tenke oss å bruke deg som nettopp det, modell for vår nyeste julekolleksjon!” Jeg gapte og stirret på Janowice.
”Hvis du trenger tid til å tenke over det, så er det klart du skal få det,” sa hun som het Melanie. ”Men vi vil gjerne ha deg med på laget!”
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne

Innlegg Maiken Mackoy » 22 Des 2008 18:51

Ish love<3
- Maiken Mackoy, Lucas Buller, Mats Buller. (Anine Dorthea Evangelyn & Marìka Gossi Pleug)
Brukerens avatar
Maiken Mackoy
Skytsverge
 
Innlegg: 413
Registrert: 14 Des 2008 13:38


Re: Rollespillerne

Innlegg Filomena A Bouvier » 22 Des 2008 19:23

Jeg elsker nesten denne historien. =D
'Fuck you, suck my balls.'
Filomena A Bouvier
Professor Slurs yndling
 
Innlegg: 1547
Registrert: 14 Des 2008 21:13


Re: Rollespillerne

Innlegg Ainareiel Francesca » 23 Des 2008 02:23

Jeg vil ha enda mer : D : D
Brukerens avatar
Ainareiel Francesca
Fnattbussen
 
Innlegg: 2971
Registrert: 15 Des 2008 23:25
Bosted: Under senga di.


Re: Rollespillerne

Innlegg Olivia Knopp » 23 Des 2008 13:19

Dagens lille høydepunkt <3
Brukerens avatar
Olivia Knopp
Professor Slurs yndling
 
Innlegg: 1428
Registrert: 14 Des 2008 13:40
Bosted: Ødefjellene.


Re: Rollespillerne

Innlegg Isabel Hunter » 23 Des 2008 17:52

Squeee! *D*
Jeg elsker denne historien. Jeg vil ha mer. <333
Bilde Bilde
Brukerens avatar
Isabel Hunter
Galtvortskolens beste medlem
 
Innlegg: 5648
Registrert: 15 Des 2008 17:46
Bosted: Kingston upon Thames, London, United Kingdom.


Re: Rollespillerne

Innlegg Twiggy Watcliff » 29 Des 2008 18:45

Klokka var halv sju, mobilen min pep meg våken og kastet meg på hodet inn i dusjen. Jeg dusjet fort og lot håret lufttørke mens jeg kledde på meg og ordnet frokosten min. Jeg spiste så fort søvnigheten tillot meg, og da jeg var ferdig med maten, pakket jeg skoleveska. Jeg kippet på meg litt mascara, fønet håret i hui og hast og kledde på meg yttertøyet. I dag hadde jeg valgt å ta på skoleslipset. Pappa hadde lært meg å knyte det, og jeg var veldig flink, syntes jeg. Jeg satte opp det mørkeblonde håret mitt i en høy hestehale og anså meg selv som klar. Jeg låste ytterdøren og bega meg ut i nysnøen. Jeg så ut som en snømann da jeg kom til skolen, men havet hodet og ristet snøen ut av håret og børstet den av jakka. Jeg dro opp glidelåsen og hang den på en knagg, så meg litt rundt før jeg grep skoleveska og gikk inn i klasserommet. Min rollespill som Succubu hadde begynt. Jeg smilte til flere av guttene og sa ”Hei” med søt og lys stemme. De begynte å hviske sammen, men jeg brydde meg ikke i det hele tatt. Første time kom og gikk, og neste time var gym, som jeg dro nytte av i rollen. Når man er jente og jogger, kan man ikke kontrollere fronten, så ingen kunne klandre meg for opp-og-ned-aktiviteten foran meg, men den ble nok lagt merke til, ja. Jeg kan ikke si at det ikke moret meg heller, for Pete, en fyr i parallellklassen min løp faktisk rett i veggen på grunn av meg. Det var det morsomste jeg hadde sett på lenge, der han løp ved siden av kameratene sine og plutselig dundret inn i murverket. Jeg holdt på å forgå av latter, og da jeg fortalte det til Janowice i friminuttet, holdt også hun på å le seg i hjel. Vi var de eneste på grupperommet, og drev bare og forberedte lunsjen, vasket bordet og litt sånne ting. Hun hadde lagt frem noen bøker, som for eksempel Ringenes herre, Narnia og Harry Potter, og en bok som het ”Arn – Tempelridderen”. Den så veldig fin ut. Jeg vannet en søt, liten potteplante, som så ut som den hadde hatt bedre dager. ”Vi må nesten fortelle det til Adrian og de andre,” sa hun plutselig mens hun trakk gardinene fra og festet dem så det matte sollyset kunne slippe inn. Da rødmet jeg for alvor.
”Men hva om Adrian begynner å gnåle om å - få prøve, få prøve jeg også! -?” Janowice humret og rettet på den allerede perfekte gardinen.
”Det kan jeg ikke love deg, men i storefri må vi alltid fortelle om vi har greid å spille rollen vår. Jeg for eksempel, jeg kan si ting midt i klasserommet som høres ut som magiske formler, og folk snubler eller får hikke. I mitt tilfelle er det bare tilfeldighetene som råder.” Hun smilte fornøyd og satte stolene pent inntil bordet. Jeg nikket sakte og løftet opp tempelridderboken.
”Hvorfor har du med bøker, forresten,” spurte jeg mens jeg leste bak på omslaget. Janowice smilte og plukket opp Ringenes herre.
”Når vi ikke har noe spesielt fore, anbefaler vi bøker til hverandre. Det er veldig fint, faktisk. Det er en rollespillklubb, men vi driver også mye med litteratur og musikk.”
”Musikk også?” Jeg var imponert. ”Hva driver de forskjellige med?” Janowice fortalte at hun selv spilte fiolin. Fiolinen var ekte, italiensk og håndlaget, og hun hadde spilt på den siden hun var seks år gammel. Thaddius spilte piano, Warwick spilte gitar, Jack spilte panfløyte og tverrfløyte, og Adrian spilte trommer. Han var veldig flink til å danse også, sa hun, og rødmet når hun sa det. Jeg fikk en fornemmelse av at hun likte Adrian mer enn hun gav uttrykk for. Jeg tok en titt på de andre bøkene, og nikket og sa ”sees” da Janowice skulle gå til timen sin. Vi hadde fortsatt friminutt, men hun likte å være tidlig ute. Da hun åpnet døren, holdt hun på å krasje i ingen ringere enn vampyrprinsen vår. Jack smilte og unnskyldte seg, de lo litt av seg selv og sa ha det til hverandre. Jack kom inn i rommet og betraktet boken jeg holdt. ”Du burde lese den der,” sa han da jeg la fra meg ”Hobbiten” av Tolkien. Jeg lagde en merkelig lyd gjennom nesen, og han begynte å le. ”Hva skulle det bety?”
”Det betydde kanskje det,” svarte jeg tålmodig og plukket opp den siste boken som het ”Stjernetyven”, og var skrevet av en forfatter med et merkelig navn. Jeg hadde aldri hørt om den før. Jack kremtet og plukket opp boken om tempelridderen. ”Vet du hvor Guillou, forfatteren av denne boka er fra?” Jeg trakk på skuldrene og gjettet fritt. Jeg nevnte først Italia (Nei), Finland (Nesten!) og Russland (Nei, nei, nei), men det var først da jeg på gjøn gjettet Sverige, at han gliste og nikket. Jeg smilte skjevt til ham, men da kjente jeg at de tørre leppene mine sprakk opp og begynte å blø. ”Au, helvete,” mumlet jeg og fuktet dem med tungen, men plutselig var det en finger der, og den var ikke min! Den strøk varsomt over leppen min og forsvant, og jeg ble helt i ørska. ”Hva var det for?” Jeg fikk det ikke til å høres ut som om jeg var forbanna, da Jack stakk fingeren sin inn i munnen med et smil.
”Det var for at jeg spiller rollen min, Mylady.” Det oppstod en pinlig taushet i det lille rommet mens jeg forsøkte å finne en måte å ta hevn på. Jack brøt den ved å kikke på klokka si, for så å informere meg om at vi hadde ett minutt på å rekke timen. Vi gikk mot døren samtidig, og da vi kom til åpningen, latet jeg som om jeg snublet. Jack reddet meg fra å falle på ordentlig, men samtidig gjorde han nettopp det jeg hadde håpet på, selv om det var pinlig. Hånden hans som støttet meg, hvilte nemlig på en av de to frontale venninnene mine, og da han oppdaget det, holdt han på å forgå av rødme. Han så ut som om rødvinen pappa pleide å drikke, mens han stotret frem en unnskyldning. ”J-jeg b-beklager det d-der…” Jeg mumlet au og latet som om det gjorde veldig vondt, selv om ømheten etter jentegreiene var på vei vekk. Han så ut som om han skulle begynne å grine. ”Det går bra,” sa jeg og gikk ut gjennom døren. ”Ha det, da.” Først da jeg var ved trappen, hørte jeg at han klynket ”unnskyld”. Og jeg jublet inni meg. Rawr, tenkte jeg. Jeg er Succubu, så ikke kødd med meg!
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne

Innlegg Isabel Hunter » 29 Des 2008 19:03

YAY ENDELIG NYTT KAPITTEL JEG HOLDT PÅ Å FORGÅ AV GLEDE DA JEG SÅ NAVNET DITT PÅ RESPONS PÅ FORSIDEN YAY. <333333333333
Jeg likte det. Men jeg ville at de skulle være magiske på ordentlig. D:
Bilde Bilde
Brukerens avatar
Isabel Hunter
Galtvortskolens beste medlem
 
Innlegg: 5648
Registrert: 15 Des 2008 17:46
Bosted: Kingston upon Thames, London, United Kingdom.


Re: Rollespillerne

Innlegg Olivia Knopp » 29 Des 2008 23:06

Hver dag har det vært sånn "Nei, ikke en ny del av Rollespillerne..." "Ikke i dag heller.."
Endelig =D Jeg synes ikke det gjør noe at de ikke er magiske. Jeg lo godt da jeg leste den siste delen :3 Snart lager jeg min egen rollespill-gruppe...
Brukerens avatar
Olivia Knopp
Professor Slurs yndling
 
Innlegg: 1428
Registrert: 14 Des 2008 13:40
Bosted: Ødefjellene.



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 20 gjester

cron