Rollespillerne (og andre lengre historier)

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Marck Carhal » 30 Des 2010 04:50

Aaw for en megasøt historie. Satt og gliste hvert sekund jeg leste. Dønn ærlig. Jeg er kjempeglad for at jeg orket å lese historien (for å være ærlig, trodde jeg den var oppskrytt, men det viste seg å være feil:D:D *happyface*), og jeg var kjempetrist før jeg begynte på siste avsnitt og enda tristere etter jeg var ferdig, fordi jeg vil ha mer.

Uansett: jeg elsker hvordan du skriver, og du er utrolig flink til (vet ikke hvordan jeg skal formulere dette) å gjøre de små ikke-helt-nødvendige-stundene-som-allikevel-er-kjempenødvendig-for-at-historien-alt-for-kort-stundene bra/morsom/trist (f eks t-skjorta med kjeksene på og da Vampirico kommer bort til frokostbordet). Disse er mye bedre enn mange forfattere jeg har lest, og jeg vil gjerne ha fler av dem, siden de gjør at historien (som flere har nevnt tidligere går for fort i svingene) blir "langsommere", og de gjør at man blir mer kjent med karakterene. Shoot me if I'm wrong (:.

Syns også du kan gjøre mer ut av de mer spennende scenene (som da Jack slår Alexander). De går aaalt for fort, syns jeg, og jeg tror de kan bygges enda bedre opp, slik at det blir ekstra spennende.
Ka du syns om aksjekursan?
Marck Carhal
Klysekulemesteren
 
Innlegg: 5381
Registrert: 23 Des 2009 00:57
Bosted: Der Ingen Skulle Tru At Nokon Kunne Bu


Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Twiggy Watcliff » 30 Jan 2011 19:03

Andre avsnitt i Saints of Santaleon. :3

Det var, som vanlig, ingen hjemme da jeg kom hjem fra skolen, så jeg slang sekken fra meg i gangen og begynte ferden opp trappen med tunge, slitne steg. Da jeg dumpet ned foran pulten og skrudde på pc-en min, var plutselig all trøttheten etter skoledagen borte, og nervene mine prøvde å ta livet av meg. Jeg var så nervøs at det gjorde vondt! Alt gikk forferdelig sakte. Dataen bestemte seg plutselig for å leke dinosaur og kreve virussjekk, så jeg gikk likeså godt ned og lagde meg litt mat. Jeg hadde ikke rørt internett før jeg satte på virussjekken og gikk ned, men da jeg kom opp igjen med ostesmørbrødet mitt i den ene hånden og et glass brus i den andre, var et åpent internettvindu der.
Bakgrunnen var svart, og den hadde eføyaktig mønster nedover sidene. Det satt en liten skapning midt på skjermen, med lysende gule vinger og en liten kjole som så ut som om den var laget av høstblader. Det rødbrune håret var oppsatt i en vill hestehale, og det var ikke mulig å se at skapningen var datagenerert. Det var grafikk på virkelig høyt nivå. Den beveget på munnen som om den forsøkte å snakke til meg. Jeg skrudde opp lyden på pc-en og koblet den til høyttaleranlegget. En tynn stemme som passet utmerket godt til den lille skapningen hørtes over hele rommet mitt.
”Der ja,” sa den. ”Det tok deg en stund. Velkommen til Santaleon, tapre kriger! Jeg er din personlige fe, og heter Ru. Du trenger ikke oppgi noen personopplysninger for å spille, det er rett og slett bare å sette i gang. Men hva vil du kalle deg? Quentin er ikke så spennende, er det vel?” Jeg glodde på den lille skapningen. Den satt og vippet fra side til side og ventet tydeligvis på svar, så jeg prøvde til.
”H-hei, Ru. Hvordan vet du hva jeg heter?” Ru lo en tynn, ganske søt latter, og da hun var ferdig, for det var visst en hun, kunne hun ikke slutte å flire.
”Nei, la meg se. Du har ikke fire musikkdiplomer, tre fotballdiplomer og åtte friidrettsdiplomer bak deg med navnet ditt på, altså.” Jeg stivnet. Hvordan kunne hun se det? Hun skulle liksom være datagenerert! Jeg tok henne i å se granskende på meg. ”Du er litt morsom, vet du det? Den ene broren min, Taimo, sa at jeg var heldig hvis jeg fikk en halvdum type. Kameraten hans fikk en skikkelig smart fyr, og han var det visst ikke noe kult å være med.” Jeg skal innrømme at jeg ikke ble spesielt begeistret for å høre at jeg var halvdum, så jeg bare trakk på skuldrene og skulle til å lukke pc-en. Ru pep forskrekket da jeg grep pc-lokket. Jeg nølte med å lukke det da hun begynte å bevre med underleppen.
”Hvorfor gråter du?”
”Det er bare det at jeg ikke har så lyst til å dø,” snufset hun. Og plutselig fikk jeg ikke til å lukke lokket mer. Dø? Jeg tror hun så usikkerheten i ansiktet mitt, for hun begynte å legge ut om hva hun mente med å dø. Hvis en fe ble oversett av sitt utdelte menneske tre ganger, kom den til å smuldre opp og dø. Jeg skjønte alvorlig talt ikke hvorfor jeg tok dette seriøst (hun var jo datagenerert), men jeg bare greide ikke klappe igjen lokket på pc-en og gå. Da hun var ferdig med sørgetalen sin, begynte hun å fortelle meg om konseptet til spillet; jeg ville møte mine fremtidige reisekamerater snart. Jeg hadde en følelse av at Trevor og Annie ikke kom til å slippe unna dette spillet nå.
Feen hadde reist seg for første gang, og mens hun tuslet rundt inne bak skjermen og lirte av seg spilleregler, hennes rolle i spillet, og litt mer om mine gode følgesvenner.
”Det blir de første du møter i løpet av tjuefire timer,” kvitret Ru ivrig. ”Jeg vet ikke hvem de er, hva de er eller hvor de kommer fra på forhånd, så jeg kan ikke si noe om dem til deg. Jeg vet bare at en er smart og ikke så sterk, og en er sterk og ikke fullt så smart. Også har du meg, da, naturligvis, som er både smart og sterk på samme tid. Men jeg kan ikke følge med deg hele tiden. Jeg kommer når du sender bud på meg. Forstått?”
Jeg trakk kort på skuldrene. Dette virket litt i sprøeste laget for meg.
”Er det slik at jeg skal gå og verve noen til spillet, eller noe?” Jeg så usikkert på Ru, som hadde gjenopptatt fnisingen sin. ”Hva er det du ler av?”
”Nei, du får det bare til å høres ut som et helt vanlig RPG-spill. Men det er ikke det, skjønner du. Dette er magi!” Jeg trakk på skuldrene og gjorde mine til å lukke PC-en igjen, men Ru stoppet meg, uten snufsing denne gangen. Plutselig virket det som om hun befant seg i en annen verden, som om noen hadde tatt over hjernen hennes. For øynene hennes var blanke og så gjennom meg. Gjennom meg, gjennom veggen, gjennom alt.
”Vi trenger din hjelp,” sa hun stille, litt bedende. Stemmen hennes var blitt litt grovere, nesten mandig, men ikke helt mandig heller; den var syngende, beroligende, og allikevel så inntrengende at jeg fikk frysninger på ryggen. ”Jeg har forsøkt å finne et menneske som kan prøve å sette Diabhalta ut av spill, men dine artsfrender har ikke greid det. De er nå i Diabhalta’s fangenskap. Mitt folk kan ikke redde dem alene, og jeg må først og fremst tenke på mine egne. Nok en gang jages vi ut av mennesker som ikke vet hvordan man deler.”
Jeg betraktet den lille feen lenge. Blikket hennes klarnet etter to minutter med fraværende stirring, og hun skalv lett og skuttet seg.
”Nå må jeg stikke. Vi sees senere!” Hun tok sats, hoppet og forsvant innover og innover i dataskjermen (hvor sykt det enn høres ut), og plutselig kunne jeg ikke se henne mer. Stemmen min satt fast i halsen, men jeg var på nippet til å rope etter den lille feen. Hvem var det som hadde snakket gjennom henne? Hvem var Diabhalta? Hva mente Ru med ”mennesker som ikke vet hvordan man deler”? Og det som plaget meg mest, var at jeg ikke ante hvem disse vesenene var, eller hvilken verden det var de mente. Jeg kastet meg over PC-en og det tomme nettvinduet, erstattet det med google og skrev Diabhalta i søkeboksen. Det dukket opp en gælisk nettordbok der, med oversettelse til engelsk.
”Gammelirsk,” mumlet jeg overrasket. ”Seriøst, gammelirsk?” Før vikinger, før engelskmenn, kristendom og latin. Det var riktignok den moderne gæliske formen av ordet, men bak ”opprinnelse” stod det klart og tydelig ”videreført fra gammelirsk”. Og ordet diabhalta betydde djevelsk.
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Daniella V. Frances » 01 Feb 2011 01:52

Åhhh, jeg gleder meg sånn til neste del. De lange historiene dine er kjempebra etter min mening.
BAZINGA
Brukerens avatar
Daniella V. Frances
De Vises Stein
 
Innlegg: 3317
Registrert: 11 Mai 2010 21:47


Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Nelly D. Elanta » 06 Feb 2011 22:50

Herregud. Denne historien høres utrolig morsom ut. Altså bra ut. Ja, og uhyre original. Så jeg gleder meg veldig til å lese neste del. : )
"Yesterday is history, tomorrow is a mystery, today is a gift, and that's why they call it the present."
Tumblr: http://lookingstupid.tumblr.com/
Brukerens avatar
Nelly D. Elanta
Prefekt
 
Innlegg: 185
Registrert: 28 Jun 2009 18:40


Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Twiggy Watcliff » 09 Feb 2011 10:13

Okei, dere. Dette kommer nok til å være et av mine mest cheesy påfunn noen sinne, men det går jo ann å prøve.

Vi fikk en sånn kiosklitteratur-bok i posten her om dagen, og inne i coveret stod det at de var ute etter en ny forfatter som kunne skrive om ei jente. Dette er ikke nødvendigvis bonderomantisk, så jeg tenkte at hvis jeg skulle prøvd meg, kunne jenta som det står at jeg må skrive om reise verden rundt og greier, ikke sant? Så det trenger ikke bli så veldig grusomt kiosklitteratur. Men... Burde jeg gjøre det? Jeg kan få 200 000 kroner hvis jeg greier å fullføre den i seks bøker, og det er da ikke så forferdelig om jeg skriver om en verdensomseiling for ei norsk jente på 1800-tallet?
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Isabel Hunter » 09 Feb 2011 10:30

Not at all, mate. Men er du sikker på at de ikke vil ha masse ekkel romanse og ravaging of maidens, if you know what I'm sayin'? Kiosklitteratur = husmorporno.
Bilde Bilde
Brukerens avatar
Isabel Hunter
Galtvortskolens beste medlem
 
Innlegg: 5648
Registrert: 15 Des 2008 17:46
Bosted: Kingston upon Thames, London, United Kingdom.


Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Moe Alice Rainfall » 09 Feb 2011 11:41

jeg ville kjøpt den 8]
(du får lov og kalle meg Mari)
Brukerens avatar
Moe Alice Rainfall
Psykoblokkhåndterer
 
Innlegg: 2310
Registrert: 08 Mai 2010 13:39


Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Twiggy Watcliff » 09 Feb 2011 13:07

Isabel Hunter skrev:Not at all, mate. Men er du sikker på at de ikke vil ha masse ekkel romanse og ravaging of maidens, if you know what I'm sayin'? Kiosklitteratur = husmorporno.


Made my day. Vel, det er i hvertfall ikke husmorporno de får fra meg.
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Filomena A Bouvier » 09 Feb 2011 15:04

Jeg synes du skal gjøre det. Det verste som kan skje er at du får avslag, eh? (:
Kiosklitteratur er jo hovedsaklig husmorporno, men kanskje du kan revolusjonere hele sjangeren? 8D
'Fuck you, suck my balls.'
Filomena A Bouvier
Professor Slurs yndling
 
Innlegg: 1547
Registrert: 14 Des 2008 21:13


Re: Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Isabel Hunter » 10 Feb 2011 01:55

^ what she said, det er jo ikke akkurat som om du har noe å tape. (:
Bilde Bilde
Brukerens avatar
Isabel Hunter
Galtvortskolens beste medlem
 
Innlegg: 5648
Registrert: 15 Des 2008 17:46
Bosted: Kingston upon Thames, London, United Kingdom.



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester

cron