Det var første gang jeg delte seng med Jack. Med klærne på, naturligvis. Jeg hadde greid å roe meg ned nok til å spise middag, men innen jeg var ferdig med å spise, hadde tidenes verste hodepine angrepet meg. Derfor hadde Jack hjulpet meg opp til rommet sitt, hvor jeg nå lå på sengen hans med armene hans rundt meg. Han kysset meg mykt på kjeven og sukket så det kilte i øret. ”Det var jo ikke meninga å gi deg hjerteinfarkt heller, da,” mumlet han mens fingrene hans strøk langsomt opp og ned langs armen min. Jeg smilte for meg selv og rødmet lett. ”Det var ikke meninga og nesten få det heller.” Jack lo lavt, og jeg snudde meg mot ham for å se inn i de nydelige, brune øynene hans. De minnet meg om smeltet sjokolade. Han rødmet lett da blikkontakten overgikk et halvt minutt, og så ned. Det som befant seg der, fikk ham tydeligvis til å rødme enda mer, så det endte med at vi begge bare lo. ”Jeg er en klønete kjæreste. Hvilken gutt går fra konseptet for å unngå å se pupper, liksom?”
”Jeg syns det er veldig søtt. Litt barnslig, men mest voksent. Du vil nok bare ikke sette meg ut.”
”Sant nok. Men Will?” Han kremtet lavt og gjenopprettet blikkontakten. ”Hvis du trenger tid til å tenke på det, har du nesten seks måneder på deg. Men ikke hold meg på pinebenken for lenge, vær så snill?” Jeg la hodet mitt inntil brystet hans og sukket dypt.
”Jeg snakket med pappa om det i sted. Han ble veldig overrasket og litt overveldet, men han sa at det er et tilbud kun en idiot kunne takket nei til. Han sa det er få som får se så mye av den fantastiske verdenen vi lever i, og at når jeg har sjansen, burde jeg ta den.” Jack smilte ikke bredt, men en liten krusning i munnviken var mulig å spore.
”Så… Hva vil du?” Jeg lukket øynene. Kjente pusten hans mot ansiktet. Jeg visste han så på meg, og det fikk en herlig frysning til å gå ned over ryggen på meg. Det var deilig bare å ligge sånn, uten å gjøre noe som helst. Da jeg fikk i gang stemmebåndene mine, følte jeg nesten at de ødela for meg.
”Syns du jeg er en idiot?” Det kom et merkelig snøft fra ham.
”Hva i alle dager har det med saken å gjøre?”
”Pappa sa at bare idioter kunne takke nei til å oppleve de mest storslagne steder i verden. Syns du jeg er en idiot?” Han så forvirret på meg.
”Så klart ikke?”
”Greit,” flirte jeg og kysset ham. Som takk for alt det utrolige jeg hadde opplevd sammen med ham (og for femmeren jeg fikk på prøven da jeg var sur på ham; jeg husket det enda, nemlig). ”Siden jeg ikke er en idiot, får jeg vel bli med, da!”
Epilog: Seks måneder senere
Jeg har vært på en flyplass før, sant skal sies. Men når du skal reise verden rundt i to måneder, kan selv den minste flyplass bli som en hel verden av reisende folk! Jeg finner fort ut at jeg måper, for Jack flirer stort til meg og legger armen rundt skuldrene mine. ”Det ser ut som du aldri har reist før,” mumler han og kysser meg lett på munnen. Derek og Chesca, som kommer slentrende med hver sin cola, plystrer og hoier og begynner å lage høye smaskelyder. Jeg ser kort på Jack og smiler. Han tar det helt kult nå, delvis fordi han har vendt seg til det, og delvis fordi han vet at familien hans ikke skremmer meg. Dessuten har han et nytt ess i ermet; vi har vært sammen i nesten nøyaktig et halvt år, og det har aldri Derek opplevd. ”Du sliter med å finne deg kule nok damer, brutter’n,” sier han alltid hver gang Derek kommer med en bemerkning. ”Det er sikkert fint å leke med barbiedokkene dine også, men det er liksom en fase. Du vokser så fort fra dem.” Funker hver gang. Pappa og Adele står et stykke unna og snakker med Henry og Wendy Everlith. De har kommet for å ønske oss en god reise, og jeg tror pappa skal gi meg en siste bursdagsgave (jeg fylte 15 den 17. juni) som jeg kan ha med på turen. Hvis ikke, har jeg ikke snøring på hva den lille pakken under armen hans er. Plutselig hører jeg et hvin og noe rødt og hårete overfaller både meg og Jack. ”Hei! Åh, jeg har savnet dere sånn!” Jeg måper og klemmer skikkelsen når jeg oppdager hvem det er; det er Jill!
”Hei! Så stor du har blitt!” Det høres sikkert ut som en skikkelig teit åpningsreplikk, men hun har vokst rundt ti centimeter, hun er til og med blitt høyere enn meg, og jeg hadde nok ikke kjent henne igjen om det ikke var for at hun så meg først. Jack fniser og ser på meg med hevede øyenbryn. Jeg er jo så dum, vet dere. Vi får hilse på foreldrene til Jill; de er kjempetrivelige og minner om datteren begge to, men man ser tydelig hvem det er hun har arvet utseendet fra. Hun er en naturtro kopi av moren sin. Vi innlemmer Jill’s foreldre i skravleklubben til våre egne, og når Jill kjenner igjen Adra, skjønner hun ingen verdens ting. Jeg må fortelle henne fem ganger at Adele er kjæresten til pappa, og at de møtte hverandre på hotellet like etter at rollespillsamlingen var ferdig. Hun gaper som en tosk og ser på meg som om jeg har matrealisert meg foran henne sånn uten videre. ”Du kødder,” ånder hun. Jeg rister på hodet og snur meg i det noen roper navnet mitt.
”Will! Will, Jack, herover!” Der står hele gjengen vår. Warwick, Mohinder og Radiya, som forresten har flyttet sammen alle tre, og Adrian, Janowice og Thaddius, som kjenner igjen Jill med en gang og nesten løfter henne i været når hun klemmer ham. Overraskelsen over å være samlet, hele gjengen, kunne ikke utgjort en bedre avskjedsfølelse. Det blir mye kyssing, klemming, ”så herlig å se deg igjen!” og ”så trist at dere skal reise, det blir så tomt uten dere”. Jack tar hånden min diskret og hvisker stille til meg.
”Vi må nesten dra snart.” Det er nesten så jeg ikke orker å reise. Jeg ser på Jill, som har smeltet helt inn i gjengen igjen selv om det er seks måneder siden sist. Jeg ser på Warwick og Mohinder, som står med en arm rundt hverandres skuldre og flørter stille med blikket mellom alle gangene noen klemmer dem, Janowice som ser vemodig på meg og Adrian og Thaddius som prøver å muntre opp hele gjengen med ivrige utrop som ”de reiser jo ikke for alltid da!” Jeg smiler for meg selv.
”Nei,” svarer jeg. ”Vi reiser ikke for alltid!”
Og der var den ferdig. Tusen takk for hjelpen, folkens, og jeg vil gjerne at dere hjelper meg litt med Saints of Santaleon også! Den blir fantasy, som dere sikkert vil legge merke til.