Enda en av de tusen historiene der ute.

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Enda en av de tusen historiene der ute.

Innlegg Sine Metu » 09 Jul 2011 20:38

Whoop de do, jeg har begynt å skrive igjen. Med det mener jeg at jeg skriver mer seriøse ting enn random skriblinger som tar tre minutter og som jeg poster uten å gå igjennom.

Anyways, legger ut introduksjonsdelen. Jeg er ikke ute etter meningsløst skryt, selvom det alltids er hyggelig. Det jeg vil ha er konstruktiv kritikk, spesielt av den typen som går på plott og sammenhenger, og ikke av typen "hei du har en typo der" selvom jeg setter pris på det også. Så får vi se om jeg blir ferdig med den. Håper på å nå 10 K. Oh well, here goes.

----

A long time ago, my mother used to tell me fairy tales.

Not the ones about Little Red Riding Hood or Rapunzel, but unique fairy tales about witches, wizards, fairies and most important of all, magic. I remember sitting on her lap, listening to her soothing voice and how she stroked my hair under the worst part of the tale. She didn't leave out any details, she told about how the guards blood splattered on the ground, how the princess watched her prince die or how the dragon ate the shining knight in white armor. I suspect she secretly loved those parts of the tales more than the happy ones.

When I think back, my mom probably shouldn't have told me all those stories. I always got some kind of nightmare after listening to her. What can I say, I was just a kid and kids probably shouldn't be put to bed after listening to a story about how a girl was maimed because she didn't wear iron when she went out to pick flowers. Then again, most parents let their children play those really graphic shooting games with lots of blood and gore. But the most special part about all of her stories, was that she strongly believed them herself. I guess that's the reason my other relatives got her admitted to a mental hospital. I probably would've done the same if it were my sister going on and on about fairies, how everyone should wear a piece of iron and avoid wearing silver. She once attempted to drag the new silver earrings off my aunt. It's a fond memory.

I used to believe her stories before, but I know now that they are just the ramblings of a slightly insane woman who lost it because the father of her child left her. That's what the doctors think, anyway. They don't really know what kind of illness she got, but the doctors are trying really hard to find out. At least that's what they say, but I suspect them of just letting her sit in her room and instead of doing something reasonable, they just try to milk as much money from my uncle and aunt as they can't. At least they haven't attempted to give her shock treatment yet. Even though that wouldn't surprise me one bit, considering the lack of sympathy and humanity the doctors show.

I used to live with my uncle and aunt, but after turning 18, I was more or less kicked out. I never knew my father, and every time I tried asking my mother about him, she wouldn't reply. It is hard trying to talk to my mother, because nowadays she simply stares out of her window and mutter foreign words. I think the doctors are trying out a new type of medication on her, but they didn't tell me anything. They just see me as this silly overgrown kid with a crazy mother. I wish I could take her out of the institution, but the doctors wont let her go, saying she needs the help. Before she went to the institution, my mother was full of life. She would dance around in the living room and sing before playing with me, make me dinner and tell me stories. Mom had curves, and was maybe a tad bit round in her cheeks, but that didn't lessen her beauty. She was a proud blonde with shiny hair (even though I believe the cause of that was several expensive hair products rather than a blessinf from the natures side) and was quick to smile. Now, she sits still in her chair at the institution and barely talks. She's thin, the blond hair she used to be so proud of has faded, and the life she was overflowing with in the earlier days are almost gone. Sometimes I see a glimpse of her old self in her eyes, but it's gone almost as fast as it came.

My name is Matthew, and I'm 19 years old and majoring in English. I guess after listening to all of the fairy tales from my mother since I was a child, it just seemed like the way to go. I wanna write my own stories once, maybe write down all of my mothers fairy tales. I think she would like that. I just haven't gotten the courage to ask her if that's alright. The doctors are also a bit strict that I shouldn't pretend that her fantasies are real. Douchebags. I probably have to take her out of that bloody institution to get her to re-tell me them again. It's a bit sad that the stories are starting to fade from my memory. I don't really remember the stories anymore, but I do remember mom telling me them. Sometimes, I really wish we could go back to those happy times.

I could pretend that I was someone really interesting, but aside from the fact that I used to get nightmares from the fairy tales, there's nothing interesting about me. I'm normal, a plain Joe. I have plain brown hair, brown eyes, white skin that burns easily in the sun and I have reading glasses. I'm gonna graduate, get stuck in a shitty job, get a girlfriend, get married and have kids, and then I'll die. For most people, it probably sounds bad, but it's alright. No expectations, no disappointments, eh?

Well, that's at least what I always thought my life would be like. Little did I know that it would be much much more different than I'd ever imagine.

----

There you go. Orginalt hadde jeg tenkt meg 1000 ord, men 970 var close enough. Dette er introduksjonsdelen, så hvis du håpet på en masse handling, så er jeg redd at jeg har skuffet deg. Handling kommer senere, I promise. Akter ikke å la dette være en av de mange twilightaktige historiene med tusen forskjellige karakterer med null personlighet evt. et personlighetstrekk og flat handlingskurve. So yeah, tell me what you think.
Ikke trykk her. Jeg advarte deg, altså.
Sine Metu
Rektor Humlesnurrs yndlingselev
 
Innlegg: 4804
Registrert: 16 Des 2008 19:35


Re: Enda en av de tusen historiene der ute.

Innlegg Marth Akamatsu » 11 Jul 2011 16:07

Daìn skrev: a blessinf from the natures side

blessinf. xD Meeen det jeg egentlig skulle si var at for i alle fall meg føles "the"-en der unødvendig. Oooog at jeg ttly kommer til å stalke deg og denne tråden fra nå av.
Brukerens avatar
Marth Akamatsu
Professor
 
Innlegg: 6890
Registrert: 26 Des 2008 00:10


Re: Enda en av de tusen historiene der ute.

Innlegg Robyn Ayabie » 11 Jul 2011 19:28

I LIKE IT, godt potensiale, og så skriver du så intrikat og gjennomført og fint og herlig oppbygd noen ganger! Jeg skal i hvert fall lese videre på dette! MEN

What can I say, I was just a kid and kids probably shouldn't be put to bed after listening to a story about how a girl was maimed because she didn't wear iron when she went out to pick flowers.


Til tross for at denne er veldig fint formulert, blir egentlig referansen til historiene; «about how a girl...-> » ganske overflødig. vi får the horrorness av historiene litt for teskjemessig inn, siden du allerede har satt ganske mange eksempler på hva det er guttungen har sittet og hørt på, og jeg ble egentlig gående og tenke på den setningen etterpå, nettop fordi den definerte en too much-linje.
You go to the dentist and they're like «you need your leg amputated»!
Brukerens avatar
Robyn Ayabie
Spøkelse
 
Innlegg: 1994
Registrert: 24 Jun 2009 02:48
Bosted: Nord-trøndelag


Re: Enda en av de tusen historiene der ute.

Innlegg sesica » 28 Jul 2011 13:40

Looks really good. Virkelig, jeg liker den. Forsett sånn! Jeg har ikke noe særlig kritikk eller noen bedre kommentar, men når du kommer litt lenger ut i historien, så kan det hende jeg kommer med noe bedre. Den fikk meg til å få lyst til å legge ut noe av det jeg selv skriver.

Vil anbefale å se litt på tegnsettingen din. Den er bra sånn den er, men teksten og språket vil nok bli bedre hvis du bruker semikolon. Ikke for å kritisere eller noe, jeg vet det er vanskelig, bruker det sjeldent selv, men det er mye brukt på engelsk og jeg er sikker på at du kan få det til. ^^
Sina - Caine - Maximillian
sesica
Gygrids yndling
 
Innlegg: 612
Registrert: 10 Jun 2010 15:25
Bosted: Oppe i treet utenfor huset ditt -


Re: Enda en av de tusen historiene der ute.

Innlegg Marck Carhal » 28 Jul 2011 14:11

Robyn skrev:Til tross for at denne er veldig fint formulert, blir egentlig referansen til historiene; «about how a girl...-> » ganske overflødig. vi får the horrorness av historiene litt for teskjemessig inn, siden du allerede har satt ganske mange eksempler på hva det er guttungen har sittet og hørt på, og jeg ble egentlig gående og tenke på den setningen etterpå, nettop fordi den definerte en too much-linje.


Jeg syns det er helt greit at vi får høre om en av historiene i forbindelse med marerittene. Settninga er for lang, though (men det har egentlig ikke så mye å si, syns jeg, i en lengre historie).

sesica skrev:språket vil nok bli bedre hvis du bruker semikolon.


Hemingway sier at man _aldri skal bruke kolon eller semikolon når man skriver lengre tekster (tror han mente i skjønnlitterære verk. Husker ikke hvorfor, men jeg tror det var fordi det ødelegger flyten).

Forøvrig syns jeg at du skriver bra og formulerer teksten fint. Er vel lite å si utøver dette, siden vi ikke har fått et plot enda.
Ka du syns om aksjekursan?
Marck Carhal
Klysekulemesteren
 
Innlegg: 5381
Registrert: 23 Des 2009 00:57
Bosted: Der Ingen Skulle Tru At Nokon Kunne Bu


Re: Enda en av de tusen historiene der ute.

Innlegg Sine Metu » 28 Jul 2011 16:22

Takk for respons! Jeg holder på med å utarbeide plottet ferdig, for jeg hater å sitte der og bare "øhhhh, hvordan skal jeg avslutte dette?"

Imed at dette bare er førsteutkastet, så skal jeg også skrive det om. Men jeg tenker at jeg skal skrive førsteutkastet på selve greia først og legge ut, få tilbakemeldinger og deretter skrive det om.

Setter pris på responsen, det er godt å ha noe å se på når man skal redigere teksten, for jeg oppfatter ikke mine egne feil sånn uten videre. n___n
Ikke trykk her. Jeg advarte deg, altså.
Sine Metu
Rektor Humlesnurrs yndlingselev
 
Innlegg: 4804
Registrert: 16 Des 2008 19:35


Re: Enda en av de tusen historiene der ute.

Innlegg SazhRan S. Prosper » 23 Aug 2011 21:45

Marck Carhal skrev:Hemingway sier at man _aldri skal bruke kolon eller semikolon når man skriver lengre tekster (tror han mente i skjønnlitterære verk. Husker ikke hvorfor, men jeg tror det var fordi det ødelegger flyten).


Og Truman Capote sa, "Writing has laws of perspective, of light and shade just as painting does, or music. If you are born knowing them, fine. If not, learn them. Then rearrange the rules to suit yourself." Bare fordi en dude skrev en suksessfull bok betyr ikke at man må følge alle reglene hans; det ville gjort mange bøker veldig mye kjedeligere.

OP: Hei, Rin. Ser du har gått for et veldig enkelt språk her, med korte segmenter av nesten blomstrende skrift. Det er en litt merkelig kombinasjon, som fungerer for det meste -- det er en og annen setning som er knokete, men det kan jeg gå i detalj i hvis du lurer. Det er noen enkle ting også, som glemte kommaer og apostrofer. Pirketing, med andre ord.
Ellers er dette veldig mye introduksjon veldig fort. Jeg ville vært litt varig med å introdusere så mange elementer så off the bat - skjønner at du har veldig lyst til å gå inn i detalj om din fine backstory, men én time-old regel innenfor forfatterskapet er show, don't tell. Her blir det veldig mye av det siste, spesielt på slutten. Siden du ikke skriver et kåseri (.. virker hvertfall ikke sånn) burde du styre unna detaljer som ikke gir noe til historien. Du vet hvordan jeg og beskrivelser av førsteperson MC er, og det er dodgy shit - blir fort forced og unaturlig. Virker litt sånn her (pluss at vi trenger ikke å vite at han blir lett solbrent med mindre han blir solbrent, og da burde du heller forklare det da).
ALLER SIST: husk å ikke la forfatterstemmen, som du her har lagt veldig tungt, svinne hen. Det er en vanlig feil, og skaper discord blant de forskjellige delene av historien. Jeg syns (JEG SYNS, personlig mening, drit i den hvis det passer deg) at du ikke burde ta en for konverserende tone ("what can I say"-setningen høres jævlig merkelig ut. Hvis du først skal ha det med, skriv nå "what can I say? *blabla*" som det skal gjøres. ): <), ettersom det får det hele til å nesten virke juvenile.


Wow. Rant. Men du vet jeg elsker deg, pusidusi, og jeg er så glad for at du skriver igjen. Selv om jeg er en massivt (konstruktivt!) kritiserende bitch, må jeg si at noen av setningene var skikkelig fine (det med tanta var genialt), og det er ikke tydelig at du ikke har engelsk som morsmål. Jeg har lest mye verre! (.. det sier kanskje ikke så mye. Jeg har lest ferdig ting som er verre?)
Brukerens avatar
SazhRan S. Prosper
Andreklasse trollmann/heks
 
Innlegg: 34
Registrert: 14 Des 2008 13:39



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 28 gjester

cron