Inspiration hit her like a bullet to the head.

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Inspiration hit her like a bullet to the head.

Innlegg Robyn Ayabie » 01 Sep 2010 13:15

Tror jeg er i en saktesommelig prosess med å komme over skrivesperren min. Det krever en del lesing og også en del nednoteringer av små, meningsløse og handlingsløse noveller, men de er av typen jeg foretrekker at du leser, og så kommer fram med en forhistorie og en avslutning på. Så får du velge sjøl, og etterpå tolke dine egne konklusjoner til hvor du vil plassere deg selv.
Haha. Gjør det sjæl.

Værforhold er kanskje ikke et samtaleemne man bryr seg mye om, men det er mer enn registrerbart når man ikke har gjort annet enn å sitte inne i dagevis, ukevis, med fagbøker. Så jeg innba til samtale. Ved postkassestativet, hvor Betsy sto, kun et skoleår eldre enn meg (tjue) og høygravid.
Ikke hadde hun problemer med sansene, så om det overhodet var nødvendig å konstatere høylytt hvordan kan jeg med sikkerhet forsikre deg et nei, men likevel. Hun sto under markisen og skumleste nyhetsoverskriftene med en hånd vagt plassert på magen, da jeg nølende gikk fram fra under vindusposten og mumlet noe om tidlig snø. Jeg sto med ansiktet vendt ned i min egen halvtomme postkasse og gravde fram tirsdagsavisene da hun først myste opp og så på meg.
«Esther..? Hvordan går det, jeg har ikke sett deg på ukevis. Du ser kald ut.»
Joda, jeg var kald. Jeg hadde på meg en gammel gul blondeunderkjole jeg foretrakk å bruke til vanlig. Den hadde et snitt som gjorde at jeg ikke kunne bruke noen form for BH under, men det var ikke et stort tap, i og med at jeg var mager som en gutt og så og si flat. Og jeg likte følelsen av å være nesten naken i de kalde sensommersmorgenene.
«Joda, det er litt kaldt.» Jeg hutret og så opp på henne som for å bekrefte min påstand. «Men det gjør ikke noe. Jeg har studert de siste ukene.»
Hun gned seg i munnviken, gned utover den lyserøde leppestiften og betraktet meg rolig.
«Studert..? Hvor da, har du vært utenbys?»
«Nei. Jeg har sittet inne.» Jeg nikket mot loftsetasjen overfor gata. instinktivt gløttet hun dit selv, men hun visste hvor jeg bodde.
«Du må få uteluft også, Esther. Og mosjon. Du ser ikke frisk ut. Du er både tynnere og blekere enn sist jeg så deg.»
«Joda. Jeg vet. Jeg har vært ute. Litt.» ute for å kaste søpla. Ute for å gå tretti meter til den lokale matbutikken i nattøyet, fylle på med kullsyrevann og de bærene som var på tilbud den uka. Ute for å pliktig møte Billy Wallace, som igjen hadde ytret meninger om min manglende affeksjon for ham.
Hun nikket og stilnet et par sekunder før hun trippet såvidt fra det ene beinet til det andre.
«Jeg må gå. Jeg har hatt rier i hele dag. Jeg tror det blir i morgen.» Enda et nikk.
«Ta vare på deg selv, Esther, ok? .. Vi ses.»
Joda, vi ses. Jeg kikket nedover gata og på de spredte, få snøfnuggene, de første for vinteren, og knuget avisen min inntil meg. Så bøyde jeg meg ned. Trakk på meg den ene slippersen litt bedre. Tøflet meg tilbake til apati og selvforargelse.
You go to the dentist and they're like «you need your leg amputated»!
Brukerens avatar
Robyn Ayabie
Spøkelse
 
Innlegg: 1994
Registrert: 24 Jun 2009 02:48
Bosted: Nord-trøndelag


Re: Inspiration hit her like a bullet to the head.

Innlegg Robyn Ayabie » 01 Sep 2010 13:20

Samboeren min var russisk. Russisk asiat, østenfor uralfjellene.
Laura, het hun. Med høye kinn og blondt hår. Lysegrønne øyne, til forskjell fra meg, som så mer eksotisk ut, til nord-Europeer å være. Mørkt hår. Nesten dansk. Laura fikk alltid hodepine av torden.
Og selv om det alltid var en grense mellom oss, klar som uralfjellenes banebrytende åpenbare beliggenhet, dovent sprengt på plass for å skille asiat fra Europeer, så var det alltid henne jeg ville ha.
Kanskje var det aksenten. Kanskje var det tenkemåten. Kanskje var det den paradokse nasjonalstoltheten utenforstående aldri kan forstå.
Hun benektet det meste jeg anså som allmenn viten om alle russere. Nei, vodka drakk de ikke, det var bare finnene som drakk det, finnene og svenskene, ja, også bestefar da, men han var polakk. Ikke hadde de pengeproblemer heller, og visst faen kunne de vedlikeholde veier.
Også da en venn av meg, Ivar, påpekte (en dag hun hadde på pologenser) at alle russere alltid hadde glidelåsen i jakka si helt opp, benektet hun det også. Siden da så jeg henne aldri med glidelåsen helt oppe.
Kanskje kunne det vært morsomt. Men den gangen virket det som om jeg mistet henne med stoltheten, som om hun mistet seg selv. Som om hun kastet seg selv vekk, skjøv sjela si vekk fra seg, skjøv nasjonaliteten, tilhørigheten sin vekk fra seg.
Hun snakket varmt om landet sitt, om byen sin, om blodet sitt. Historien. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var russisk. Jeg ser for meg at de er en del mer medmenneskelige enn vi nordmenn er. Eller. Nord-europeere. Joda, Norge er verdens beste land å bo i, Norden og det hele er fint samholdt (tvunget sammen av årtider med krig, danmark har norge, danmark mister norge, sverige har norge, sverige har scania, bornholm og en annen øy, sverige mister bornholm, ja vi elsker dette landet, og norge har vært fritt i hundre år.) men vi har så mye nordisk vemod, som Benny Anderson kan si det. Depresjon. Band som slår igjennom.
Alt det kjipe er liksom litt kjipere i norden, fordi vi har det så fint. Kanskje det er derfor jeg alltid har vært optimist.
Kanskje det er derfor Laura alltid var pessimist.
Kanskje det er derfor jeg ble så hodestups forelsket i henne.
En av grunnene til at jeg fastslo dette med medmenneskeligheten til østeuropeerne, er første påskedag. Laura var alene fra sin familie i norge, eller, faren sin traff hun aldri, og moren sin og de små søstrene bodde i norge, men ni timer unna. Selv om hun var alene tok hun fram en tradisjon, som hun kalte det, noe typisk russisk. Dagen før hadde hun bakt svart brød. På dagen kokte hun egg, pølse, og tok med seg alt sammen, med en vodkaflaske i veska si, og gikk til kirkegården. Jeg fikk bli med, men da måtte jeg ikke avbryte.
Så satte hun seg ned, ved grava til onkelen sin. Hun spiste egg. Hun spiste svart brød. Hun mumlet noen fraser, både på Norsk, Engelsk og Russisk til onkelen, Dominic. Av det jeg fikk med meg, snakket de om basketball. Afghanistan, taliban. The beatles, og andre verdenskrig. I etterkant fortalte hun meg at dette var yndlingstemaene til Onkelen hennes. Så tok hun en støyt av vodkaflasken, hostet og grøsset og tok en slurk til.
Vi gikk hjem. Hun gråt fordi hun hatet norge. Jeg satt helt i ro og så på.
Tre år senere døde hun av at hjertet hennes stanset.
You go to the dentist and they're like «you need your leg amputated»!
Brukerens avatar
Robyn Ayabie
Spøkelse
 
Innlegg: 1994
Registrert: 24 Jun 2009 02:48
Bosted: Nord-trøndelag


Re: Inspiration hit her like a bullet to the head.

Innlegg Eàmané Wesenberg » 01 Sep 2010 16:46

Du er også en av de få her på forumet jeg elsker å lese ting fra <3
Bilde

Hello, my name is Kami
Brukerens avatar
Eàmané Wesenberg
Trollmannsjakkmesteren
 
Innlegg: 4982
Registrert: 14 Des 2008 13:44
Bosted: Jamba


Re: Inspiration hit her like a bullet to the head.

Innlegg Robyn Ayabie » 01 Sep 2010 16:56

thanks, Kami. Det er fint å høre. ^^'
You go to the dentist and they're like «you need your leg amputated»!
Brukerens avatar
Robyn Ayabie
Spøkelse
 
Innlegg: 1994
Registrert: 24 Jun 2009 02:48
Bosted: Nord-trøndelag


Re: Inspiration hit her like a bullet to the head.

Innlegg Moe Alice Rainfall » 01 Sep 2010 22:07

Du er flink. Men det vet du sikkert fra før. Stå på, gleder meg til å høre mer av dine små, sporadiske noveler.
(du får lov og kalle meg Mari)
Brukerens avatar
Moe Alice Rainfall
Psykoblokkhåndterer
 
Innlegg: 2310
Registrert: 08 Mai 2010 13:39


Re: Inspiration hit her like a bullet to the head.

Innlegg Robyn Ayabie » 17 Des 2010 01:31

Nettop lastet ned OmmWriter, det funker sykt på skrivesperre. Uansett. Jeg har bare rablet i en time eller så, og det er sent, og jeg må legge meg, så jeg leser ikke over, men her prøver jeg på en måte å gjendikte den første skikkelige forelskelsen til en venn av meg. Kanskje skriver jeg videre, til og med. Jeg har morgendagen fri, og det er ikke en endt historie.


Veien mellom det gamle huset mitt og huset til Karianne er mellom to tusen seks hundre og nittito skritt og to tusen syv hundre og fjorten skritt. Vanligvis over seks to tusen seks hundre. Det burde jeg vite. Jeg telte. Mange ganger.
Hver gang.
Og hvor mange ganger? Det telte jeg også. Fjorten. De to første gangene var det ganske pinlig, egentlig. Ikke visste vi hvor vi sto, vi hadde møttes på festival og sovet i samme telt, vi gikk på samme skole, men i forskjellige bygg, og hun var blond og fregnete og så nydelig at jeg vanligvis tenkte at hun var enhver unggutts drøm gått i oppfyllelse.
Gang én. Bakgrunnsinformasjon: Skilte foreldre, aldri hatt en kjæreste. Hvordan kunne det ha seg at hun aldri hadde hatt en kjæreste.
Hun hadde lagd mat. En type couscous. Hun bodde sammen med faren sin. Faren hadde en kjæreste, og de hadde en dyr vase som måtte legges på soverommet når hun hadde fest.
Gang to. Hvorfor ikke bare dra hjem til henne, liksom. Da jeg kom hadde hun snø i håret, hadde akkurat kommet hjem selv, vært en tur på senteret, der hadde hun truffet Mariell, hun skulle hilse. Vi så en melodramatisk film og jeg sa den var bra. Sant å si har jeg aldri vært fan av romantiske filmer. Ikke drama heller. Film har aldri vært min sterkeste side, men hun gikk tannhelsesekretærlinje, jeg tror ikke hun var en ekspert heller. Hun hadde hørt at jeg kunne danse swing. Visst søren kunne jeg lære henne å danse swing. Da jeg dro den kvelden sto hun lent mot veggen og fulgte glidelåsen i jakken min med blikket. Da hun så at jeg så på henne smilte hun. Et useriøst smil, uten antydning til smilehull. Jeg strøk tommelen over kinnet hennes og gikk uten å si noe mer.
Noen dager etterpå snakket vi om et band vi begge likte. Hun hadde en plate med de gamleste sangene deres, og platespiller på rommet, jeg kunne komme innom, sa hun. Jeg kom innom. Jeg visste vel at hun ikke hadde platespiller på rommet. Men den tronte oppå sengen den gangen. Kanskje det var første gangen jeg innså at hun ville ha meg der. Grunnen til at jeg var innviet i hennes verden var fordi hun ønsket å ha meg der. Vi satt på sengen hennes og hun var taus. Jeg kysset henne. Etterpå fortalte hun at hun aldri hadde hørt om bandet før i dag, men hun ville ha meg med hjem. En kjekkas som deg, liksom. Hun lo nervøst, og jeg visste at hun var like usikker som hun alltid var.
Uka etterpå var hun på praksis. Uka deretter jobbet jeg hodet av meg med en lydfil jeg ikke fikk til å fungere. Vi så på hverandre gjennom glasset vet klasseromsdøra mi, men traff ikke hverandre før på en fest helgen deretter.
Kostymefest. Jeg hadde bare hengt meg med Tobias og Linn, og troppet opp i et sedvanlig svart jeans og v-genser-antrekk.
Karianne danset med en høy fyr med lyst hår. Han var utkledd som tyv, som de fleste på festen, og hva var vel hun utkledd som. Hun hadde rosa bob-parykk, og de danset. En sang av ubestemmelig sjanger kom på, og lysene flimret, og da jeg betraktet dem i syv minutters elektronisk remiks så jeg henne i saktefilm.

Jeg drakk meg ikke full, men jeg drakk litt. Like etter at sangen var ferdig gikk jeg ut og spydde. Laget et håndavtrykk på bilen til Kasimir. Og gikk hjem.
You go to the dentist and they're like «you need your leg amputated»!
Brukerens avatar
Robyn Ayabie
Spøkelse
 
Innlegg: 1994
Registrert: 24 Jun 2009 02:48
Bosted: Nord-trøndelag


Re: Inspiration hit her like a bullet to the head.

Innlegg Robyn Ayabie » 06 Jan 2011 20:27

Æsj, denne her skrev jeg sikkert en natt jeg ikke fikk sove i november-desember-området. Planen var å jobbe litt mer med den før jeg bruker den til noe, men jeg fant den nettop, og søren om jeg kommer til å jobbe videre med den. Poster den like godt her, liksom.

Hun gikk i dagligdagse klær. Normal bukse. Normal fuskepelsjakke som kanskje var en smule bustete, en smule for oransje. Normalt utseende. Helt normalt. Nesten ingen sminke og hår som naturlig var så lyst at det nesten så hvitt ut. Uhellet som fulgte med denne velsignelsen var at øyenbrynene hennes var nesten usynlige. Men pen var hun. Veldig pen. På en ganske så standard måte. 

En gang gikk vi inn i samme heis. Hun skalv tvert den begynte å røre seg, og tvert hun gikk ut følte jeg at jeg kjente henne bedre. Ubetenksomt sa jeg hadetbra. Hun stoppet opp og snudde seg med et overrasket smil, før hun smilte og nikket til meg. Fortsatte videre. Heisdørene stengte seg.

En gang traff vi hverandre i parken. Jeg så ned, men hun stoppet opp. «hei! Du er han gutten fra heisen, ikke sant?» Jeg var han gutten fra heisen. Så jeg nikket. hun nikket og det glatte håret danset nedover puppene hennes, tildekket med en hvit strikkegenser. Vi snakket sammen en liten stund, og jeg var overrasket. Hvordan snakker man med en sånn jente?

En gang gikk jeg forbi utestedet jeg visste at hun vanket. Jeg visste det fordi alle visste det og alle snakket. Bydelen vår er ikke så stor, og et rykte løper foran. Hadde ikke jeg kjent en del av henne i speilheisen den dagen, ville jeg så og si spyttet utenfor inngangsdøren. Ikke det at jeg har noe imot intimitet, men begrensninger og høy standard er ikke bare noe som skaper ryktene heller, noen ganger har det med moral å gjøre. Oppvekst. Jeg spørr meg selv fremdeles noen ganger om hva slags oppvekst hun kan ha hatt. Normal, den også?

Det ble høst. Jeg kom over henne imens hun satt på en parkbenk og mønstret en del videregåendegutter som spilte fotball. Jeg sto bak henne uten at hun så meg en liten stund, før jeg mumlet, så lavt at jeg trodde hun ikke hørte det. Spørsmålet. Jeg tenkte på det, alle tenkte på det, guttene på banen tenkte nok på det, da de sto i strategiklyngene sine. Lo de, følte de ubehag?

«føler du deg ikke skitten..?»

«Ja.» hun svarte litt høyere enn jeg hadde snakket. 

«Selvsagt gjør jeg det. Men heller det enn ensom.»
You go to the dentist and they're like «you need your leg amputated»!
Brukerens avatar
Robyn Ayabie
Spøkelse
 
Innlegg: 1994
Registrert: 24 Jun 2009 02:48
Bosted: Nord-trøndelag



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 5 gjester

cron